Fremtidens nettmarkedsføring er ”services”

March 25, 2008 |

[Følgende synopsis levert som forslag til foredrag]:

Fremtidens nettmarkedsføring handler om å identifisere og tilgjengeliggjøre ”services” som supplerer eksisterende produkter og tjenester. Med det formål å øke tiden deltageren (kunden) tilbringer med merkevaren. Dette gir merket større kontroll over merkevareetableringen samtidig som en beriker den eksisterende opplevelsen.

Forutsetningene:

1. Nordmenn er Europas mest avanserte befolkningsgruppe. Vi har høyest internettutbredelse, mest avansert bruksmønster og mest avansert maskinpark. Bruken av nettet har blitt en integrert del av vår hverdag, med over 75% av oss på nett samtidig som vi gjør noe annet.

2. Nettleseren er på vei til å dø. Å bygge applikasjoner og løsninger med unike krav inn i et felles grensesnitt (nettleseren) setter svært mange begrensninger og legger svært mange hindringer i veien for god og fornuftig brukskvalitet. Dersom 9 av 10 som besøker en bankportal i Norge i dag gjør det for å gå videre til nettbanken sin, hvorfor skal en da tvinge de gjennom et portalgrensesnitt i det hele tatt? Fremtidens tjenesteløsninger er hentet ut av nettleseren men jobber mot eksterne servere på samme måte som dagens nettapplikasjoner. (Eksempler er teknologier som Adobe Air, Silverlight, Mozilla Prism, Google Gears)

3. Overtalelse er ikke lineær lenger. Flere Plannere og Markedsførere begynner å sky AIDA, og hevder at en kjøpsprosess aldri eller ikke lenger skjer på en så lineær måte som modellen legger opp til.

4. En har fått øynene opp for ”Experiental Marketing”, hvor en forsøker å ikke bare tilgjengeliggjøre et produkt for bruk, men også involvere og engasjere til en brukssituasjon som en også kontrollerer. På denne måten oppnår en mer enn bare å predisponere deltageren for en mening om merket; en får kontrollere brukssituasjonen hvor inntrykket etableres.

5. Identifisering av nye innovasjonsmuligheter, gjennom teknologi, kommunikasjon, samhandling og kunnskapsrøkt. Næringslivet ser allerede på innovasjonsmuligheter gjennom markedsføring (eks. Brand Management Group), gjennom ren teknologi (eks. Objectware) eller gjennom brukerstyring (Norsk Designråd), det vi ser på er en kombinasjon av disse tre (Eks. iTunes/iPod).

Med de teknologiske forutsetningene de norske forbrukerne har, tendensene en ser i forhold til innovasjon mot nett og med trendene innenfor markedsføring så ser en mot en ”services”-basert fremtid hvor det blir like viktig for en merkevare hvilket ”støtteapparat” som finnes rundt produktet (eller tjenesten) som produktet i seg selv.

- Helge

Comments

8 Comments so far

Freddy on March 26, 2008 7:03 pm
Merkevarer kommer til å bruke nettet som det det er, et nett, og ikke som et produkt eller kanal.
helgetenno on March 26, 2008 8:26 pm
alas, men det er ikke det jeg sier.

Nettet kommer til å bestå, men som noe annet en det det er i dag (en felles kommunikasjonskanal for en form for informasjon).

På samme måte som bruksmønsteret til e-post har endret seg fra å være noe en bruker til alle former for informasjon til noe en bruker til firma og abonnementsinformasjon – fordi direktekommunikasjon mellom mennesker har flyttet seg til andre kanaler.. vil nettet bevege seg og noen av de tjenstene det er kjøretøy for i dag vil finne bedre måter å transportere seg til sine mottakere.

Ingen kanal er en endestasjon og kanalenes egenskaper begynner og bli ganske fremtredende og rike.
Name (required) on June 27, 2008 12:57 pm
Marketing is profecy, ser det ut til.
Nok et “Fremtiden er X, og Y vil dø!”-innlegg, ser det ut til.

Spørsmålet mitt er: Er “services” markedsføring? Er telebank markedsføring? Det er definitivt en tilleggstjeneste for banken, en utnyttelse av en mulighet som lå i telenettet. Så i vid forstand - i “arbeidsuniformer er også markedsføring”-forstand - er “services” markedsføring. I en mer snever forståelse av kommunikasjon? Nooo..

Hvorfor er det ingen som har fått med seg at Nike faktisk hadde massivt med annonser for Nike Air? Men bannerannonser er såå 1990, og derfor skal de dø. Nei.

Heller ikke nettleser er på vei til å dø. Firefox satt ny verdensrekord på nedlasting.

Dersom jeg skulle hatt én applikasjon for hvert nettsted jeg besøker, ville alt gått virkelig galt. Men det kan hende at nettlesern til slutt blir noe som minner om XPs command eller OS X sitt shell. Og at ulike teknologier fragmenteres til ulike programvare: nettlesere som er tilpasset formål. Som Flox (eller hva den heter).

Om AIDA: Dette er problemet med markedsførerer. Det er alltit én modell. Enten elsk eller hat. Forelsk eller forakt. AIDA er fremdeles kurrant i visse sammenhenger, sammen med mange, mange andre. At den var så dominerende tidligere, hadde mest med tankesett og massemedienes form.

Experimental marketing høres ut som tupperware-selskap.

Det er en veldig underlig ting å skille produkt fra tjeneste. Spesielt når det ikke er et skille, som Nike Plus. Ville noen nevnt ordet revolusjon dersom man i stedet hadde lagt ved en treningsdagbok? Neppe. Internett er magisk, i så måte. Først når man arbeider med teknologien hver - eneste - dag, blir den litt minder mystisk og mytisk.

Men glasskuler er morsome, og å spå fremtiden er en del av å skape fremtiden. Håper foredraget gikk bra.
Name (required) on June 27, 2008 12:57 pm
(Med Nike Air, mente jeg selvsagt Nike Plus)
helgetenno on July 25, 2008 8:39 am
Takk for kommentaren :o)

(Gjerne med navn neste gang så jeg ikke må filtrere det ut fra SPAM filteret og vi får ansikt til kunnskapen)

Vi er nok ikke helt enig. La meg komme med noen svar:

Jeg er ikke av de som tror at ting dør. Svært få ting forlater oss, men, som foredraget poengterer - ting får roller etter hvert, basert på hva de er gode til. Det er markedsmekanismens og darwinismens påvirkning på kommunikasjon. Selv om Firefox setter nedlastningsrekord betyr ikke det at nettleseren kommer til å være det eneste mediet for kommunikasjon mot Internet fremover. Jeg tror at hegemoniet til nettleseren synger på siste verset og at den nå fremover vil få en mer avgrenset og markert rolle i “kommunikasjonsuniverset” - men fremdeles være tydelig - slik som radio fremdeles er viktig.

I en snever forstand er services kanskje ikke markedsføring, men så var vel også skepsisen stor til bannerannonser de første 10 årene. Og det er kun de siste årene vi ser at nett har kommet inn i varmen og blitt betraktet som fullverdig kommunikasjonsplattform for ideer. Så “snever forstand” er noe jeg ikke vil sette som en målestokk når en ser etter løsninger for de neste 10 årene (eller mer 2 årene denne gangen).

En må også tenke utvidet når det gjelder services, dette er løsninger som vil håndtere størstedelen av grensesnittet mellom en merkevare og en kunde – og er da, etter min mening, i aller høyeste grad markedsføring. Og en av detaljene som merkevaren må ha kontroll på for å fremstå konsekvent.

Og bannerannonser for Nike Plus, det er ikke poenget, det kunne gjerne vært verdens største markedsbudsjetter på den kampanjen for den del. Poenget er at Nike Plus, fremfor å bare skape avbrytelseskommunikasjon, ser på opplevelser i utvidet forstand. En involverer kunder, skaper bruksøyeblikk, forsterker båndene mellom kunde og merkevare og bygger en unik opplevelse som står u-utfordret. (en så lenge, nå kommer Adidas og Samsung med sin versjon: MiCoach)

Foredraget gikk veldig bra (takk) :o) Og er vi heldig blir det fler av de…
geir on August 27, 2008 8:24 am
Hei Helge, interessant blog, med interessante mennger og kommentarer. I forhold til dette innlegget er det verd å merke seg at det innehar en stor kompleksitet og som vi vet har en mynt to sider. Kundene,(dvs. vi) ønsker oss service og tjenester/produkter som vi trenger av en eller annen grunn (praktiske, eller følelsesmessig) Tilbyderne ønsker å benytte “service” til “så mye som mulig” Det vil fremover gå en hårfin grense mellom hva slags service kunden ønsker seg og hva tilbyder ønsker å få ut av servicen som gis. Branding er ett eksempel, kunnskap om brukermønstre, lojalitet etc ett annet. Vi har sett og vil garantert se mye mer av at disse grensene overtråkkes i sin iver på å få til sin egen virksomhet. Å bruke sterke merkevarenavn som Coca Cola og Nike som referanse er jeg usikker på om har en hensikt i forhold til en mengde andre brands som stiller i helt andre klasser. Biltema eks. vil ikke kunne posisjonere seg brandmessig med samme teknikker, modeller eller aktiviteter. Detbatten om hvilke medier/kaneler etc. som vil leve og dø, har vi hatt siden Gutenberg,(og før), jeg har merket meg at endring skjer mye saktere enn man(til tider ønsker) og at det ikke alltid er det beste som overlever (jmf. VHS/beta2000 krigen for lenge siden, eller PC/Apple operativsystemer etc. etc.
Men det skal bli interesssant å følge med på bloggen din fremover!
helgetenno on August 28, 2008 9:01 pm
Hei Geir

Takk for innspill. Du er nyansert, det er bra :o) Jeg er litt mer rett på i dette formatet.

Vil bare understreke at jeg ikke er av de som tror at kanaler dør, men jeg tror de finner roller hvor de blir mer fokusert på det de er gode til. Der de er dårlige vil vi se andre alternativer komme inn og ta over.

Jeg tror også at å bruke eksempler fra internasjonale brands ikke har noe med saken å gjøre så lenge de presenterer poeng som er relevante for mottageren. Biltema hadde så definitivt kunne gjort noe med bruk av prinsipper og teknologi inspirert av Nike +.

Det er vår egen oppfinnsomhet som er barrieren, ikke merkevaren eller teknologien.

Og så er ikke denne bloggen min :o) Dette er interessegrupen APG (Account Planning Group) som står bak, jeg er bare en beskjeden bidragsyter :o)
Ken Bjerk on December 30, 2008 8:30 pm
I løpet av de 15 årene jeg har arbeidet med internettmarkedsføring, har jeg gjennom vår dialog med små- og mellomstore bedrifter etablert en rikholdig erfaringsdatabase hva gjelder næringsdrivendes problemer og utfordringer. Av de kontroverser som fra tid til annen dukker opp må katalogbransjen sies å årsake det meste av denne støyen. Media har skrevet mye negativt om denne bransjen, og jeg skal ikke begi meg inn på en nærmere analyse av de forskjellige aktørene eller deres forretnings- og fremgangsmetoder i denne omgang. I steden skal jeg nøye meg med en generell vurdering av nytteverdi, hvordan man bør forholde seg til ivrige selgere og hvordan man heller bør bruke markedsføringskronene hvis formålet er å skaffe seg nye kunder. Katalogopføringer er dårlig deal hvor de fleste bedrifter ender opp med en utgift, og ikke mersalg.De fleste selgere innenfor katalogbransjen lever primært av sine provisjoner med en lav fastlønn i bunn. De beste kan tjene svært gode penger tatt både erfarings- og utdanningsnivå i betraktning. Det å være selger er utvilsomt en av de best betalte jobbene ufaglærte kan få ? forutsatt at man besitter de elementære egenskapene: Talegaver, entusiasme og et visst minimum av frekkhetens nådegave. I utgangspunktet er det ikke noe etisk galt forbundet med det å bedrive telefonsalg, men det hersker liten tvil om at salg av katalogoppføringer ofte foregår på grensen til, eller over grensen for hva god forretningsskikk tillater. Ankepunktet hviler på det utvilsomme faktum at mange selgere, i sin iver, lover langt bedre uttelling enn hva produktet reelt sett viser seg å kunne holde. Avtaler inngås ofte på bristende forutsetninger gjennom muntlige lovnader om betydelig mersalg og økt oppdragsmengde. I etterkant viser det seg dessverre at de færreste opplever noen merkbar positiv effekt av katalogoppføringer. På generelt grunnlag vil jeg derfor fraråde næringsdrivende med begrensede markedsføringsbudsjetter denne formen for profilering. Dette gjelder både de gammeldagse papirkatalogene og de rene nettkatalogene ? herunder GuleSider. Statistikk viser at de aller fleste bruker søkemotorene når de leter etter varer og tjenester, og søkemotoren Google rangerer høyest blant disse. Vårt definitive og klare råd er at man primært fokuserer på eget nettsted og søkemotoroptimalisering. For relativt begrensede midler kan man etablere en enkel, informativ og tiltalende hjemmeside. Hvilke løsninger man bør velge er en individuell vurdering, og de aller fleste vil komme langt med en enkel publiseringsløsning basert på fri kildekode. Velger man en slik løsning vil kostnadene ved design kunne begrenses betydelig gjennom å benytte forhåndsdesignede maler til svært overkommelige priser. I tillegg kan man plukke fra et rikt utvalg ekstrakomponenter og moduler ? de fleste gratis ? og på den måten skreddersy sin egen løsning. Netthandelsløsninger med kortbetaling finnes også. Når nettsiden er oppe bør den indekseres i søkemotorene. Dette betyr ganske enkelt at man gjør søkemotorene oppmerksom på at hjemmesiden eksisterer. Søkemotorene inkluderer da siden i sine registre. Med mindre man driver med noe helt unikt kan man imidlertid ikke gjøre seg noen forhåpninger om å rangere særlig høyt på relevante søk. Det er derfor å anbefale såkalt søkemotoroptimalisering, eller SEO (Search Engine Optimization) som det også kalles. Denne prosessen koster penger, og det finnes en rekke aktører på markedet i dag som leverer slike tjenester. Forutsatt at det nødvendige markedsgrunnlaget er tilstede vil en slik kostnad i de fleste tilfeller svare seg rent økonomisk. Ytterligere effekt kan også oppnås gjennom kjøp av tjenesten Google AdWords hvor man betaler for reelle treff. Mitt generelle råd er klart: Dropp alle kataloger. De fleste bedrifter ender i realiteten kun opp med en utgift, og ikke mersalg. En god hjemmeside i kombinasjon med profesjonelt utført søkemotoroptimalisering (eventuelt supplert med AdWords) er en langt bedre og ofte mye rimeligere måte å skaffe seg nye kunder på. Og når det gjelder telefonselgere: Det er mulig å takke nei! Som selvstendig næringsdrivende er du ansvarlig dine handlinger. Det er lov å rådføre seg med andre, men alle avgjørelser og vurderinger er til syvende og sist dine egne. Tafatthet kjennetegner ikke en god leder. Det er ikke ulovlig å selge dårlige varer og tjenester, og det å bli overtalt er ikke det samme som å bli lurt ? med mindre selger fremsetter uriktige opplysninger om varen/tjenesten. Ta gjerne kontakt med meg hvis du trenger ytterligere råd og tips relatert til innholdet i dette innlegget. kenbjerk@gmail.com eller på +47 9388 9966 Ken Bjerk